FRILUFTSLYKKE

Lykken finnes på fjellet

Turen gjennom Sverige

Ett år etter den fem ukers lange turen gjennom Nordland tar jeg for meg den siste delen av ruta, den delen jeg måtte utsette på grunn av hunden; Sørfjor- Sulitjelma. Jeg har lenge gruet meg til å gå helt alene, uten Leah. Hun er en del av meg på tur, og det er trist å måtte forlate henne hjemme i Bodø. 

En av grunnene til at jeg ønsker å gå alene på fjellet er for å utfordre meg selv, og bli sterkere både fysisk og mentalt. Etter turen i fjor vet jeg at jeg klarer meg alene i fjellet over lange perioder, så denne gangen setter jeg meg derfor nye utfordringer og mål;
1. Jeg skal ligge i telt hver natt, uansett vær og temperatur
2. Jeg skal gå 10- 15 km de to første dagene som en oppvarming, resten av turen skal jeg gå 20 – 30 km hver dag, med kun en hviledag under hele turen (så lenge kroppen tillater det)
3. Jeg skal bære en sekk på en startvekt på 25 kilo

Jeg setter av 14 dager på turen, jeg har 160 km framfor meg, denne gangen uten min beste turkamerat; Leah. 


 

Også denne gangen får jeg en fantastisk tur på fjellet, totalt i 11 dager. Turen går som planlagt, jeg ligger hver eneste natt i telt, til tross for et par dager med kraftig regn og en vindstyrke opp til full storm. Det fine er at jeg erfarer at det ikke er så ille å ligge i telt selv om det er dårlig vær, inne i teltet fryser jeg skjelnet og jeg blir aldri redd, jeg storkoser meg der jeg kan ligge å høre på ulingen ute.

Jeg får presset min fysiske grense til det ytterste. Hver dag går jeg 20 – 35 km, og sekken er blytung. Det blir lange dager, flere av dagene starter jeg tidlig om morgen og går til midnatt. Men det var det som var målet mitt da jeg startet, jeg ønsket å presse meg hardt, ønsket å se hvor mye jeg tåler fysisk. Og selv om det i ettertid virker uutholdelig at jeg gikk så lange etapper med såpass tung sekk var det absolutt levelig, jeg var flink med å ta pauser underveis og fikk også tid til å nye naturen rundt.

Til motsetning fra da jeg gikk Nordlandsruta i fjor var jeg mer heldig med været denne gangen. Bortsett fra et par dager med elendig vær var det ellers oppholdsvær, full sol og varmegrader over 15- tallet. Det gjorde også turen enkel når jeg slapp å gå kald med våte klær dag ut og dag inn.

Denne ruta gjennom Sverige og Padeljanta abefales på det sterkeste. De aller fleste som går denne ruta starter i Hellemoboten som er litt sør for Sørfjorden, herfra kan man følge et hyttenettverk med hytter fra Den Svenske Turistforendningen og private hytter styrt av samene. De fleste hyttene på denne ruta er betjent på sommertid, og selger et lite utvalg av mat og snacks. For de som ikke ønsker å leve i telt er det fine muligheter for å overnatte på disse hyttene, alle hyttene er flotte med god standard.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den november 1, 2013 av i Fra dagoken med stikkord , .
%d bloggers like this: